Pollineringsøkologi

Pollineringsøkologi

bie_makro

Dette mutualistiske (gjensidig positive) samspillet pollinering gir dyra mat, i hovedsak nektar og pollen, mens plantene får hjelp til sin seksuelle reproduksjon ved at dyra flytter hannlige kjønnsceller fra en blomst til en annen slik at plantene kan sette frø. I dag, hvor flere studier tydelig viser en generell nedgang i antall pollinatorer, er studier av samspillet mellom pollinatorer og blomstene de pollinerer særdeles viktig. Dette både for å forstå de økologiske prosessene dette samspillet representerer, men også for å synliggjøre den viktige økosystemtjenesten pollinering leverer til verdens matproduksjon. En god økologisk forståelse av hvilke prosesser som virker negativt på pollinering er vesentlig for kunne etablere tiltak som bedrer forholdene for ulike pollinatorer både i landbruket og i vill natur.

Pollineringsøkologi som fag spenner vidt og opererer på ulike skalaer i både tid og rom, avhengig av problemstillingen man er opptatt av. I landbruket er man opptatt av hvor effektivt ulike pollinatorer er for pollineringen av ulike vekster. Her kan man fokusere på alt fra enkeltblomster og enkeltplanter til storskala studier globalt for å forsøke å forstå hvordan pollinering kan bidra til å optimere avlinger. I naturen kan man gjøre det samme, men også se på økosystemet som helhet og analysere nettverket av plante-pollinator interaksjoner og hvordan ikke bare artssammensetningen men også interaksjonene mellom planter og pollinatorer varierer i tid og rom. Disse ulike tilnærmingene kan så linkes opp mot konkrete prosesser som fører til endringer pollinatorsamfunnet, plantesamfunnet og interaksjonene mellom dem. Habitatsendringer og -fragmentering påvirker direkte hvor plantene kan vokse, og dermed hvor pollinatorene kan finne mat og bolplasser, sprøytemidler kan drepe insekter, og planter, og ikke minst påvirke pollinatorenes atferd, noe som igjen påvirker deres evne til å pollinere effektivt. Både blomstring og insektaktivitet er styrt av værforhold og effekten av pågående klimaendringer er derfor et tema i mange pollineringsstudier.

Viktige miljøer for pollineringsøkologisk forskning i Norge finnes hos for eksempel NIBIO, Høgskulen på Vestlandet og NMBU.